20 bilder i slidesserien

Slidesløsningen på toppen av Herison.no ser ut til å ha vært et godt valg for et nettsted som vårt, og den skal videreføres som et fast innslag etter Beta-perioden.

 

Også denne bildeserien vokser smått om senn og har nå en beholdning på 20. En tilfeldig utvalgt serie vises hver gang hovedsiden åpnes. Vi satser på en viss utskiftning når beholdningen er blitt stor nok.

 

Bruk kontakt­skjemaet

E-postkontoen post@herison.no kan brukes først etter den offisielle åpningen av nettstedets Beta-versjon. Derimot kan kontaktskjemaet allerede nå brukes til både det ene og det andre.  Opplysningene tilknyttet kontaktskjemaet er oppdatert og utvidet 26.06.14

 

Fra Søndre Brevik. Mot Moss.
Foto: Svein-H. Strand

 

Pjåken.
Foto: Sturla Strand

 

EN AVLEGGER

Etter en nøye avveining blant utgiverforetakets forlengst registrerte domener, ble det Herison.no som ble Lokalmagasinets første avlegger. 

 

Det ble stadig mer klart at vi trenger et Son-fokusert magasin med plass og design for flere og større bilder.  

Samtidig skal det være oversiktlig og med lett tilgang til stoffet. Med blant annet flotte bildeserier skal vi portrettere Hollender-staden, og etter hvert også folk som bor her. 

 

Kort sagt: Bilder, reportasjer og artikler. Nyhetene og aktualitetene med mer må du fortsatt til Lokalmagasinet.no for å finne.

 

Det skal være en sterk intern lenking mellom de to nettstedene. Sammenkoplingen av de to domenene skal ikke skje før det nye nettstedet blir offisielt åpnet i løpet av mai. Leserne kan da selve velge hvor de vil gå inn og fra hvilket av nettstedene de vil gå ut av besøksesjonen.

 

Her kan du lese mer om Herison.no. 
 

Alicenborg.
Foto: Svein-H. Strand

 

Skannet utgave av et avisutklipp med påskrift som dessverre er kopiert litt på skeive.

 

Odd Birkeland, Sooning

– en 100 års-markering

 

19. juli 2018: 100 år siden Odd Thorleif Birkeland ble født i Stavanger. Kom to år gammel til Son, for så noen år senere å bli Sooning av hjerte og sinn. Til mye glede og nytte for en liten by ved Oslofjorden, Zoon op den Vater, den gamle hollenderstad. Bør han huskes mest for Soon Weekend-arrangementene på 1950- og 1960-tallet? Eller for de 13 kortfilmene, Sonsfilmene? Antakelig begge deler! Og for det store spennet det er herfra og til hans unike sildeprodukter.

 

 

 

Sildespesialisten Odd Birkeland slapp også å måtte dra ut av sitt kjære og nære Son da han for en kort periode måtte starte for seg selv på slutten av 50-tallet. I kjellerlokalet i Woldegården, der Ristorante 24 har lokaler nå, var det plass nok for ham og noen få hardtarbeidende kvinnelige medarbeidere. Etterlatte dokumenter viser at de utpå høsten i 1958 hadde fått innpass for Odds sildeprodukter ved Bastø-ferjenes restauranter. Her er han sammen med Margit Strand, senere medarbeider i  Odds silde- og salatavdeling i Viking Canning Co. Ltd AS i Son. (Foto: Privat)

 

Av Svein-H. Strand

 

Sildeproduktene var videreforedlet fra  en  "læretid" hos bestyrerfar Hartvig Birkeland ved Son Hermetikkfabrik og i voksne år. Slik ble gjennom sikre valg av råvarer og krydderblandinger med mer til den viktige laken blant annet krydderfilet i spesialsaus skapt. Den som journalist Arne Hestenes tok bølgen for i Dagbladet. Og tenk: Odd var ingen sildespiser selv! 

 

Gikk ut av tiden – eller kanskje gikk inn i den, hva vet vi – gjorde han for snart 15 år siden, 85 år gammel. 13. oktober 2003.

 

For noen av dem som husker ham, min svigerfar, og kanskje særlig for oss som kjente ham godt, har han liksom bare hatt et langt reisefravær. Han satte jo så mange spor etter seg, spor som ikke lett svinner eller taper seg.

 

Mange lokalhistorikere i by og bygd kan sikkert skrive under på at det ofte er dette som skjer med folk som er så innmari glade i sitt daglige, nære univers. 

 

Min minneartikkel ved 100 års-jubileet for Odd Birkelands fødsel skal da også være om et utvalg av de tingene han selv hadde mest interesse og glede av. Trolig. Det var jo ikke sånt man spurte om.

 

I årene etter at han gikk bort, har det vært flere ønsker om å publisere bilder og annet som var forankret hos ham. Til jubileet har det vært en gjennomgang av både bilder og annet som er i familens eie. Noe av dette egner seg som illustrasjoner. Tre av disse er de store bildene på denne siden. Noen bilder har skader og bør restaureres; det gjelder jo også "Chaplin-bildet" her.

 

(Foto: Privat/Sturla Strand)

 

Apropos lokalhistorikere. Det ble han jo selv. Om ikke i navnet, så i gavnet. Og det var andre også i det nære som kunne sin Sonshistorie etter år med pløying av bøker og andre kilder.

 

Lokalkunnskap men også uenighet, for eksempel om det egentlige opphavet til stedsnavnet Soon/Son ble fra tid til annen utvekslet over en kopp kaffe, eller i en passiar i gata hvis det passet seg bedre sånn. En sjelden gang i lokalavisenes leserbrevspalter.

 

Likevel, Odd hadde kanskje det bredeste anslag, stormende Son-forelsket som han var i sine beste år fra morgen til kveld. Det var han det ble pekt på og han de kom til, folk i mediene når de skulle ha tak i en kjentmann, for eksempel til en sommerreportasje eller to.

 

Og han var en rask og nyttig hjelper ved slike anledninger, enten han viste journalistene rett til kildene eller skulle være kilde selv. Han kjente jo alle og alle kjente ham. Kunne det bli bedre?

 

Et år kom Aftenposten med en hel liten sommerredaksjon til Son for å fylle to hele sider i datidens storformat. Her var det bare å kjøre på! Blant annet fikk avisens glimrende signatur Veronica et historisk og sommerlett "spalte-intervju" i ramme med Gro "Bullen" Dørnberger, den berømte og beryktede Son-malerens datter. Med bilde. Tatt ved hjemmet, Dørnbergerhuset.

 

Odd var i sitt ess når han kunne bidra til at badebyen Sons storhet i fortid og for all del i nåtid, med interessante eldre soninger som fortellere ble gjort viden kjent. Eller bedre kjent. Ikke minst inne i hovedstaden. Der holdt den til, også Morgenposten (1861-1971, Sværta på folkemunne) som hadde fått et visst forpliktende fotfeste med abonnenter i Son. Ja, da forventet de litt stoff fra det nære, særlig sommerstid.

 

Men to sider i Aftenposten, altså!

 

SOON WEEKEND: ELLEVILL VOKSENLEK!

 

 

Odd Birkeland fikk soningene til å kle seg ut, og stilte selv opp, i noen av de mange tematisk oppbygde kostymeopptogene under Soon Weekend-arrangementene. Her er han som Chaplin, kanskje i 1960. (Foto: Privat/fotograf ukjent.)

 

 

Her er det beviselig lørdag 1. juli i 1961. Opptoget passerer tranga ved Son Kro. Et blinkskudd som på sett og vis har ventet på en anledning som denne for å bli digitalisert og vist på verdensveven. Her ser vi to Odd-er som byr på barnet i seg. Foran går Odd Birkelands svoger Odd Pedersen med sigarett i munnen. Bak ham: Birkeland selv. De to karakterene "Windy" og "Salasso" var hentet fra et populært tegneseriehefte på den tiden. Fotografen er ukjent, men fra en av lokalavisene som dekket det som var sommerens store begivenhet for folk til langt utenfor Son og Vestby. Opptil et par tusen mennesker var samlet i lille Son sentrum.

 

SONSFILMENE, ÅRELANGT SVENNESTYKKE


På hundreårsdagen er det ikke mulig å hoppe over filmmannen Odd Birkeland. Det ble 13 Sonsfilmer, kortfilmer tatt opp i super 8 og 16 millimeter-format. "Soon i våre hjerter", med Birkelands svoger Odd Pedersen som fotograf, hadde premiere på Klubben så tidlig som i 1958. Også "Zoen op den Water" hadde Pedersen som fotograf. På de øvrige var det Kjell Bakken, byggmester fra Moss, som håndterte kamera etter regissørens anvisninger.

Premierevisningene på 1960- og gjennom hele 1970-tallet samlet alltid fulle hus, på Solhøy skole, Son skole og på Menighetshuset.

De nyeste produktene til enhver tid var etterspurte kulturinnlag i foreninger o.l. i Vestby og Son. Noen av filmene ble også vist på ulike arrangement utenbygds.

Én fant veien til en kortfilmaften på Klubb 7, selveste"Klubbsju" i Oslo. Det var "En dør stod åpen" med et trosfilosofisk fundament bak valg av bilder, musikk og kommentarer. Tittelen speiler nok filmskaperens eget standpunkt, men også de åpne dører han ble møtt med i sitt kjære Son, enten det gjald filmopptak eller deltakelse i andre av hans hjertebarn, som Soon Weekend.

"Et spaserbart konsept", som han kalte det, var filmen med tittelen "En dør stod åpen" – og forsåvidt også innretningen på andre av filmene der han var ansvarlig for idé, regi, kommentarer og valg av musikkfølge.  

I en periode var det sjelden mer enn et par år mellom hver premiere. Dette var høydepunkter på den lokale kulturhimmel som mange ventet på så lenge filmparet holdt produksjonen i gang. At Birkeland uten unntak brukte lokale amatører som skuespillere, bidro med sitt til den store interessen.

Slik var og ble Odd Birkeland også en personinstruktør som utrettet små mirakler med folk foran kamera. Noen var rett nok betydelige talenter med lokalrevy-bakgrunn. Men langt de fleste var alminnelige soninger som var nøye håndplukket til å dekke karakterene som de ulike rollene skulle speile.

 

Med nennsomme grep fikk han folk til å senke skuldrene foran kamera og gli inn i rollen og settingen. Flere oppdaget nok her, eller fikk utløp for, ubrukte sider ved seg selv. Én av filmene, "Les Préludes", ble hedret med Presidentens pris på Norsk Kortfilmfestival.

 

 

I 1976 mottok Birkeland og fotograf Kjell Bakken fra Moss, Vestby kommunes kulturpris for sitt arbeid med Sonsfilmene. I 1980-årene laget de også to episodefilmer. Her er Birkeland fotografert i kommunestyresalen i forbindelse med prisutdelingen. Bak t.v. journalist Magne Johansen, Østlandets Blad. T.h. med ryggen til: Kommunens kontorsjef (administrasjonssjefens stillingstittel den gang) Erling Wittusen, Son. (Pressefoto, fotograf og avis ukjent)

Herison Her i Son Vestby kommune portal startside havn kyst kultur kystkultur opplevelser Oslofjorden Akershus
web: info helgeland