En gløgg oppfinnelse

 

 

 

Han fant en gammel resept og fikk tips og råd fra en eldre kollega på Frogner. Nå er apoteker Are Egeland ved Apoteket i Son den eneste i Norge som lager essensen som brukes i den gamle norske juledrikken bisp. Den har røtter helt tilbake til 1700-tallet, da den var særlig populær blant embedsmenn og plankeadel.

 

Reportasje: Svein-H. Strand og Sturla Strand (foto)

 

Det ble lagt merke til da den nyetablerte unge apotekeren i Son i 2008 lanserte den opprinnelige norske varianten av julegløgg. Et produkt som bokstavelig talt var brygget sammen på laboratoriet i de bakre arealer ved Apoteket i Son, i den gamle Huitfeldtgården.

 

Julesennepen var apoteker Are Egelands førstefødte på laboratoriet.

 

 

Siden da har Bisp'en vært et populært produkt på disken i det uavhengige apoteket fra midten av november hvert år. Side om side med Apotekerens Julesennep, Egelands førstefødte på laboratoriet.

Bisp-essensen er basert på kombinerte tinkturer (sprituttrekk) av tørket pomeransskall og kanel. Sent på høsten blir ”satsen” satt i det lille laboratoriet bak apotekutsalget. I månedsskiftet november-desember står så de første småflaskene til salgs i apoteket. Med etikett, varedeklarasjon og forslag til hvordan du tar essensen videre til ferdig drikk.

 

Tinkturer møtes  

Vi var til stede en dag da tinkturene – væskene med smaksuttrekk – fra henholdsvis sitrusfrukten pomerans og kanel møttes for å bli blandet i den store kolben. 

Vi undres hvordan en ung apoteker som ble ferdig utdannet farmasøyt i 1997 fattet interesse for dette.

Et spørsmål fra en kunde var det som skulle til. Pluss interesse for den grunnleggende kjemi som ligger i farmasien og apotekerfaget, og altså at han hadde sitt lille laboratorium å gjøre det på.

Og se om han ikke også hadde en gammel tubefyller i metall som han kunne bruke som presse et visst sted i prosessen.

Han bare måtte legge i vei!

Are Egeland trekker fram en farmasibok fra apotekstudiet, med understrekinger for prosesser, tider, temperaturer og blandingsforhold som gjelder for tinkturer.

– Jeg synes rett og slett det er veldig morsomt, bedyrer Egeland borte ved den mørk brune væske med intens duft av, ja selvfølgelig Gammel Norsk Jul.

SPRIT MÅ TIL

 

Vi skal her bare i korte trekk fortelle hvordan Bispe-essensen vokser fram mellom apotekerens fingre og glasskolber.

La det først som sist være klart at sprit må til. Skikkelig 66 prosent etanolsprit fra Arcus.

Spriten trekker ut de eteriske oljene fra pomeransskallet og kanelen, oljene som lager den mektige smaken og aromaen som ligger i bunnen av drikken, nær sagt samme hva du selv legger i den etter hvert.

Spriten får fem dager på seg til å trekke ut godsakene fra tørrstoffene. Videre dekanteres uttrekket og drogen presses, slik at alt eterisk blir med.

Etter to dager med kald lagring blir uttrekket filtrert: Vi har nå fått to nydelige tinkturer som videre kan blandes til Bispe-essens.

Hva ellers når det skal være kort: Jo, apotekeren har ikke gjort det enkelt for seg. Det som går med til den minste av tinkturene, kanelen, har han nemlig egenhendig håndraspet fra stenger. I timesvis.

VIDERE FRA ESSENSEN

 

Egeland har ingen sterke anbefalinger til hvordan du skal lage selve drikken. Men han understreker at det i bunnen bør være et oppkok av appelsinskall, sukker og vann.

Etterpå står du fritt til å lage din egen, varme bispedrikk, som dine gjester kanskje husker deg for helt til neste jul. Styrkegraden i forhold til alkohol bestemmes av om du bare bruker rødvin eller velger å toppe den med et aromatisk brennevin (f.eks. rom eller konjakk).

En passende alkoholfri væske kan sikkert også brukes, selv om de gamle embedsmenn og plankeadel på slutten av 1700-tallet nok holdt seg til den sterkere varianten.

 

Falsen drakk den – i etasjen over?

 – Mon tro om gamle sorenskriver Christian Magnus Falsen (bildet) nøt sin bisp i apotekets 2. etasje da han holdt til her i Huitfeldtgården for over 200 år siden, undrer apotekeren.

– Visste du forresten at gløgg, slik vi nordmenn drikker den, egentlig er en svensk oppfinnelse, spør Egeland før vi tar farvel.

Selve navnet, og da rimeligvis en urtype av gløgg, har imidlertid sitt opphav fra tysk: Glühwein, nemlig.

 

En kan bli god og varm bare av ordet.

 

 
 
 
Foto: Fra no.wkipedia
Herison Her i Son Vestby kommune portal startside havn kyst kultur kystkultur opplevelser Oslofjorden Akershus
web: info helgeland